English
Forsiden
Nyhetsarkiv
Historien
Meritter
Adelskalender
Billedgallerier
Linker
Gjestebok
Ta gjerne kontakt med oss! Send en mail til webmaster@hajduksplit.net
Internt - Logg inn
EIRIK SKÅTØY OPPSUMMERER TUREN TIL ITALIA

Førstereisgutt Skåtøy har skrevet ned sine memoarer fra turen til øst-Italia. Også han trekker frem det gode kameratskapet og den gode stemningen når han skal beskrive opplevelsene.

Valdichienticup 2008

Endelig var dagen kommet. Onsdag 11.juni skulle vise seg å bli starten på et eventyr av de ytterst sjeldne.

Det var en gang to førstereisgutter som skulle til Italia og oppleve futsal over landets grenser. De to guttene, Eirik og Thor Jørgen, hadde gått lenge og lenger enn langt og gledet seg til turen til landet som har oppfostret Leonardo da Vinci, Paolo Maldini og Ismannen Ötzi for å nevne noen. Vel fremme på flyplassen treffer de mentor og læremester Bilic. Bilic alias ”number four” tok vel imot oss og tok oss kjapt under sine vinger. Vel inne på flyet er det noen andre vinger som sender oss i retning Amsterdam.

Flyturen blir en svært kunnskapsrik opplevelse. Etter evigelange quizrunder har mye kunnskap blitt formidlet oss imellom. Det er med et litt tungt hjerte jeg må si at Bilic stakk av med seieren i samtlige runder. Men så har han vært ute på en cup eller to tidligere. Med noen års utdanning i kynisme kan det tenkes at tidligere brukte quizemner er tatt i bruk? Men når det gjelder læremester Bilic er det bare å bøye seg i støvet over all kunnskap, navn, stedsnavn og diverse som hentes frem når det gjelder.

Noen Quizrunder seinere er vi på vei til den støvelformete halvøyen. Etter å ha brukt ganske nøyaktig 2 timer på å resonere oss gjennom brannspillere gjennom alle tider er vi ankommet Leonardo da Vinci Airport og Eventyret begynner å ta form.

Utenfor flyplassen står Amund og Svein og venter på oss med en fersk leiebil. Klokken nærmer seg midnatt og 4 timer med kjøring venter oss før vi kan innkassere oss på Casal Diana. Svein er sjåfør for anledningen og manøvrerer oss rutinert ut av hovedstaden til tross for mange bakholdsangrep og dobling på kantene av diverse kjøretøy. Det er mørkt ute og lite sikt, dermed ser vi ikke så mye til det naturskjønne Italia.Tiden flyr likevel med quiz og slagere fra ”Radio Uno”.

Ved ankomst Morrovalle er det bare et problem, vi finner ikke Casal Diana. Klokken er nå nærmere 04.00. Vi velger, tross et ugunstig tidspunkt, ydmykt å ringe vår vert ved Casal Diana. Noe groggy og på svært simpel engelsk blir vi enige om at vi skal møtes ved en fabikk. 2 minutt og 17 sekunder senere skrenser vår vert inn ved siden av bilen vår. Da skjønte vi at vi at tampen brenner. Kjøreturen fra fabrikken til Casal Diana tar nærmere 10 minutt og hvordan vår venn og vert klarte å manøvrere seg ned til fabrikken på under 3 minutt må betegnes som intet annet enn et mirakel.

Vi hadde hørt mye flott om Casal Diana og dens velkjente fliseplatting. Rykter og beskrivelser ble sanne når vi svinger inn til Casal Diana. For en vakker plass! Ikke rart denne plassen har fått en egen sang i hajdukkjernen.

De to førstereisguttene deler rom mens Robert, Svein og Amund ligger seg for natten og venter på resten av gjengen som kommer dagen etter. Neste morgen dukker to usedvanlig kjekke skikkelser i Einar og Kim opp på Casal Diana. Enda mangler vi Håvard, Tomas og Espen.

Torsdag formiddag tilbringer vi på tidenes desidert beste matbutikk. Den overgår alt jeg og Thor noen gang har vert vitne til. Ferskvaredisker og ostedisker på lengde med håndballbaner og resten av butikken på størrelse med underetasjen i Lagunen storsenter. Mange mager ble fylt med fortreffelig mat herfra.

Eneste skår i gleden så langt er at det regner mye tross for en behagelig temperatur. Vi er litt bekymret med tanke på at alle kamper skal spilles ute. Futsalbaner og regn er ikke den beste kombinasjon. Vi teller timene ned mot åpningssermonien som starter klokken 21.00. 20.55 er vi ankommet ”stadion” og det er lite aktivitet. Vi har en teori om at arrangørene rett og slett håper det skal slutte å regne. Det er store dammer på banene, og etter hvert som klokken nærmer seg halv ti begynner de første tegn på aktivitet hos arrangørene. Tribuner monteres og banen forsøkes moppes. Klokken halv tolv begynner vår første kamp.

Klokken tikker og tomme tribunene begynner å fylles. Det skal ikke legges skjul på at det ikke myldret med folk på tribunen denne kvelden, men vi velger å tro at øsende regn har litt av skylden. Thor Jørgen utnevnes til flaggbærer på åpningssermonien og det er stolt gjeng som entrer en dyvåt futsalbane når Hajduk Bergen presenteres for publikum. 20 minutt forsinket starter åpningskampen mellom lokallaget Morrovalle mot Drebins fra Tjekkia. Vi skal få en pekepinn på hvordan nivået er siden begge lag ligger i vår gruppe. Trenere, faste oppvarmingsmønstre og kommentator til kampen er nok til å gjøre meg noen hakk mer nervøs enn det jag allerede er.

Banen er gjennomvåt, og det er tendenser til dammer på underlaget til tross for aktiv mopping i minuttene før kampstart. Åpningskampen er i gang og nivået virker ganske så høyt, spesielt når en ser det som publikummer. Men vel vitende om alle kvaliteter Hajduk Bergen besitter er vi ikke vettskremt. Vi ser at det er muligheter, samtidig som viser at et sekund med dårlig konsentrasjon straffes hardt. Også dommerne er med å sette sitt preg på kampen med usedvanlig pirkete dømming. Det virker som det holder å stirre hardt på motspiller for å tirre på se et frispark.

Åpningskampen er ferdig og vi entrer banen. Vi spiller bra og alt som virket litt skremmende er ikke lenger så skremmende. Vi leder 2-0 mot Real Trodica og har fått en særdeles god start på turneringen. Så var det dette å være konsentrert hele tiden. Etter å ha scoret 2-0 er vi rimelig godt fornøyd med oss selv, så fornøyd at vi glemmer å følge avsparket til Trodica. Nesten direkte fra avspark reduserer Trodica til 1-2 og nervøsiteten sprer seg. Det går som det av og til gjør i slike situasjoner. Trodica utligner til 2-2 på et langskudd og vi er lettere skuffet når kampen blåses av.Litt bitter søker vi trøsten i godt kameratskap og tanken på at vi i alle fall ikke tapte. Vi vet mer hva som er i vente og vi har lært at vi må være særdeles konsentrert til enhver tid.

Håvard, Thomas og Espen ankommer omsider Casal Diana. Neste kamp er mot et kjenningslag fra Malta. Det er første gang hele Hajduktroppen er samlet til kamp. Det er også første gang vi spiller i lag. Noen av oss har akkurat rukket å håndhilse på hverandre. Med full tropp vinner vi en deilig 3-2 seier og vår første 3 poenger er innkassert. Med 4 poeng på to kamper begynner smilene og troen å komme tilbake. Etter en runde på matbutikken legger vi oss, klar for morgendagen

Neste lag på menyen er lokallaget Morrovalle. Vi spiller forrykende futsal og vinner lekent 4-1 mot laget som tidligere har nådd semifinalen i cupen. Stemningen i troppen er stor.

Kampene neste dag forflyttes 12 timer og vi skal spille klokken 10 om morgenen neste dag i stedet for klokken 22.00. Forflyttingen skyldes mye regn på banen. Etter noen herlige ”dibb dabb runder”, timer på stranden (tross noe ujevnt værskifte) og handlerunde i matbutikken legger vi oss spent med tanke på morgendagens kamper.

Alarmene kimer i 08.30 i mobiltelefonene og vi reiser av sted til ”stadion”. Her ikke et menneske å se. Heldigvis tar det bare noen minutter før vi blir fortalt at kampene er flyttet innendørs. Vi blir guidet ned mot hallen av en ungdom på scooter. Vel nede i hallen er både kommentator og motstanderlag på plass. Vi gjør oss klar til å møte Drebins fra Tjekkia. Vi spiller forrykende fotball og drar i land nok en 3 poenger.

Siste kamp blir en ren gruppefinale mot Riga. Vi varter opp med herlig futsal og vinner komfortabelt 3-1 og sikrer oss 1.plass i gruppen. Selvtilliten er stor og stemningen i laget er mesterlig. Etter kampen mot Riga ender vi opp i en svær borg som ligger i området hvor vi har spilt kampene våre. Her er det duket og dekket for fest. Alle lagene er invitert til helaften på ”italiensk” vis. Vi må ikle oss gamle kjoler og stemningen stiger. Vi blir vitne til sjonglering av en annen verden, samt en fortryllende meny bestående av pasta og grillet kylling/kjøtt. Det føles som vi er i middelalderen og Hajduk drar i gang allsang på allsang. Best likt var uten tvil nynningen av Johnny Cash`s ” Ring of fire . Her var det mange land som hang seg på. En uforglemmelig dag er friskt i minne når vi hopper til køys.

Nå er alvoret i gang. Klokken 10.00 sparkes sluttspillet i gang. Vi møter Juventina, et lag som endte på 4 plass i sin pulje og vi har stor tro på at dette kan gå med full skjerping. Ryktene florerer om at de har forsterket laget med spillere som spiller i øverste divisjon. Uten at dette skremmer oss nevneverdig så er det en kjennsgjerning at lokale lag henter inn sine lokale helter når sluttspillet sparkes i gang. Juventina spiller god futsal og en helt jevn kamp ender i et bittert 3-2 tap der vi leder 2-1 2 min før slutt. Hvor er kynismen? Vi har bare oss selv å takke for at vi ikke drar seieren hjem. Tapet er vanvittig bittert å svelge og samtlige henger med hodet. Vi diskuterer opp og i mente hva vi kunne gjort annerledes, men blir ikke særlig klokere. Vi lærer av feil, og kommer garantert ikke til å gjøre noe lignende på en stund. Store ord, men jeg har vondt for å se at vi roter vekk en slik ledelse med 2 min igjen av kampen. Jeg skal krype til korset om og når det så skjer.

Siste dag før hjemreise tilbringer vi i Roma og dens severdigheter. Solen steiker og vi nyter de siste timene før det bærer hjem til kjære Norge. Det skal bli godt å omfavne sin kjære og treffe sine nærmeste igjen. Til tross for at vi bare var borte fem dager sitter jeg igjen med minner som om vi var vekke i 1 måned. Jeg har tilbragt tid med noen unike og fantastiske personer. Det sosiale spekteret med turen har vert helt uforglemmelig og jeg har endelig spilt futsal utover landets grenser.

Takk til Hajduk som har tatt meg og Thor med på laget. Vi kommer aldri til å glemme denne turen. Til slutt går mine gratulasjoner til Solør som nådde helt til finalen og tapte på målstreken. Utrolig sterk prestasjon av et meget godt futsallag og en gjeng med meget hyggelige personer.

Snipp, snapp, snute så var eventyret ute.

P.S I dag starter et nytt :-)

- Eirik -

19.06.2008  




Tilbake til nyhetsarkiv

Google
Nasjonal eliteserie 2008-2009
1. Fyllingsdalen 0 - 0 0
2. Holmlia 0 - 0 0
3. Horten 0 - 0 0
4. KFUM 0 - 0 0
5. Nidaros 0 - 0 0
6. Puma King 0 - 0 0
7. Samemafiaen 0 - 0 0
8. Sandefjord 0 - 0 0
9. Solør 0 - 0 0
10. Vega 0 - 0 0
Spillere
Robert Hisdal
Eirik Mella
Olav Gisle Tveiten
Magnus Hisdal
Rune Kandal
Svein Brede Mella
Amund Tveiten
Kim Røtne
Styret
Stig Malvin Halleraker
Bjarte Andr Hollevik
Flest kamper
1. Robert Hisdal 473
2. Eirik Mella 441
3. Olav Gisle Tveiten 413
4. Svein Brede Mella 256
5. Magnus Hisdal 211
6. Einar Jacobsen 193
7. Amund Tveiten 174
8. Rune Kandal 93
9. Espen Mellingen 88
10. Kim Røtne 88
Flest ml
1. Eirik Mella 390
2. Robert Hisdal 328
3. Magnus Hisdal 165
4. Olav Gisle Tveiten 112
5. Einar Jacobsen 96
6. Espen Mellingen 61
7. Håvard Berger 55
8. Henrik Salveson 44
9. Knut Jørgen Berg 38
10. Svein Brede Mella 37